Endelig fremme!

Da var vi endelig kommet fram til Antsirabè, Madagaskar! Ute er det blitt mørkt, og vi sitter trygt inne i leiligheten vår på den norske skolen med fire vakter og en hund som passer på oss.

Det har vært to travle døgn fra vi reiste fra Oslo til vi kom til Madagaskar. Alt startet 03.00 fredags morgen i altfor kalde Oslo, da vi ble hentet av en Taxi som kjørte oss til bussen videre til Gardermoen. Det var tidlig, kaldt og snøfylt for fire trøtte tryner, som gikk ombord på flyet med sommerfugler ut ørene.

    Morgenstund har gull i munn :)

Vi ankom Paris, 40 minutter forsinket, og hadde en time på å finne gate'n. Vi ante fred og ingen fare og tuslet inn på flyplassen for å finne gate'n og kjøpe mat og drikke til den lange turen videre. Vi måtte spørre om hjelp til å finne gaten, og da han sa at vi måtte ta buss til gate'n hadde vi allerede løpt i forveien. Vi trykte oss inn på den overfylte bussen, og så tiden fly i fra oss. Da vi kom fram møtte vi en lang kø i sikkerhetskontrollen, og vi skjønte fort at vi var sent ute da det stod bording på flyet. Med våre kontakter og flotte utseende fikk vi snike i køen, og når vi endelig skulle til å løpe var det noen som så seg nødt til å kroppsvisitere Mariel. Da vi omsider kom oss videre løp vi som ringeren i Notre Dame (å løpe med sekk ser utrolig dumt ut). Da vi kom inn på flyet og skulle sette oss ned, oppdaget vi at vi satt på fire helt forskjellige plasser (og det har ganske mye å si når flyturen varer i 10 timer og flyet har omtrent 500 passasjerer). Dette resulterte i kaffeslaberas ved nødutgangen og hyppig trim av muskel-vene-pumpen (ps. tommel opp for Hege og Kristine som tok på seg bestemorstrømper og tommel ned for Mariel som var så opptatt av seg selv i Paris at hun mistet kameraet sitt på flyet..).

Gardemoen - Paris

Vi landet i Antananarivo og da tok det ikke lange tiden før Mariel tok seg til kjenne med et skrik, da et dyr på størrelse med et marsvin landet på hodet hennes. Etter en og en halv time med leting etter kofferten til Kristine, som ble en lost case, møtte vi endelig de som skulle kjøre oss den tre timers lange turen til Antsirabè. Før vi dro fra flyplassen gjenstod det bare å ta ut litt penger, noe om ikke var bare bare for alle.. For Hege sitt kort ble dette med andre ord litt for mye å be om, det har vært prøvd flere ganger i ettertid, men det ser visst ut for at hun igjen ender opp hos mor og far.

På vei til Antsirabè ble det overnatting på et hotell etter ca. en halv times kjøring, da sjåføren først og fremst ikke ville kjøre på natten på grunn av røvere, men også pga. en del uroligheter i hovedstaden.

    Hotellet

Det gikk uansett bra! Vi fikk to rom på et hotell som ikke var så aller verst stadard på, men det var først da vi våknet om morgenen at vi så hvor vi var..

    Sett ut fra inngangen til hotellet

   

    

Klar for siste del av kjøreturen til Antsirabè.

    På vei til Antsirabè

Så nå sitter vi, overtrøtte og slitne og finner planer for morgendagen som også er en fri dag for oss, før vi begynner på sykehuset på mandag. Au revoir.