tirsdag 30. november 2010

Det nærmer seg slutten..

Helgen begynte med at en firehjulstrekker kom og hentet oss på fredag og vi tok av sted mot Ambrosita "Amboscha" for en overnatting før vi skulle videre å besøke Nasjonalparken Ranomafana.


Vakker natur (for ikke å snakke om ungdommene..)

Den artige sjåføren! (vi trenger gjerne ikke å spesifisere dette mer..)

Turen til Ambrosita skulle ta 1,5 timer men tok 2,5 timer da dette tydeligvis var "African time". Sjåføren snakket bra engelsk og var en stor kilde til informasjon om tradisjoner, skikker og kultur. Feks fikk vi vite at i noen stammer var det en meget spesiell måte å be om en families tilatelse til å gifte seg med datteren. Frieren må ha med seg 7 konvolutter med ulike pengebeløp i til familiens hus som skal gies i ulike tidspunkter i samtalen. Første konvolutt gies hvis familien åpner døren, konvolutt nr 2 for å si god dag og komme inn, nr 3 gies til fremtidig svoger for at han skal snu seg vekk når frieren snakker om kjærlighet, nr 4 til familien når de aksepterer hans frieri, nr 5 for å kompensere for "tapet" av datteren, nr 6 for å si takk, nr 7 for å si hadet.


I Ambrosita var vi innom et trefigurmarked da Ambrosita er kjent for sine mange tresorter. Her fikk vi se hvordan en treklosse ble en nydelig blomstervase på 1 minutt. Mektig imponert og pengene forsvant deretter.  Det skal også nevnes at markedet lå i en bakgård med frittgående høns og barn. Natten tilbrakte vi i to flotte utskjærte bungalower hvorpå Ida, Kristine og Mariel trodde Hege kom til å ta med seg en av veggene i kofferten hjem. Hege lurte også på om hun kunne slippe unna med en stol fra restauranten i håndbagasjen. Shopaholiker you say??

 

Vi stod opp tidlig lørdags morgen for å reise videre til Ranomafana, som btw uttales brølende av gassere (!!) Turen tok 4 timer i en meget varm bil da temperaturen lå på rundt 30 grader (sa dere 10 minus hjemme?) Da vi kom frem gikk vi rett og badet i det lokale svømmebassenget, men avkjølende var det ikke da vannet var fra varme kilder. I stedet for å kjøle oss av i bassenget kjølte vi oss med andre ord av på land.

Etter at mørket hadde senket seg for kvelden for vi på nattsafari langs bilveien som går forbi nasjonalparken. Med lommelykter jaktet vi på kameloner av ulike slag som hang og dinglet i trærne, frosker og den minste arten av lemurer, som er et nattedyr. Vi hadde egen guide som ledet oss både lørdag kveld og søndag morgen i regnskogen. Det viste seg at vi ikke nødvendigvis måtte inn i regnskogen for å se de forskjellige dyreartene, mange hadde en (lei) tendens til å dukke opp inne i bungalowen vår. Vi traff blant annet på en fjern slektning av Leif, Arntstein, som er like rask, men ca tjue ganger så stor.

                                                                  Bilder fra Regnskogen
Lemuur!! *Check*

Fra nattsafarien. Hege fant sin prins! (svigermorsdrøm eller?)


Kristine trosser frykten, mens Hege bokstavelig talt holder seg selv i hånden



Hege kommer sterkt tilbake!

Arntstein..

I regnskogen fikk vi se lemurer på nært hold, og kamera gikk nesten varmt der vi knipset som en gjeng japanere. Japanere var det faktisk ingen av, og da vi hørte frasene "den sidder på grenen der op" og "nu e den hæær" dukket opp skjønte vi raskt at det var et scandinavisk mangfold som var samlet under grenen i regnskogen på Madagaskar. Vi fikk også testet motet da guiden vår bød oss opp til å holde en slange.

Bilturen hjem var lang og særdeles humpete, da sjåføren vår ville vise oss den gamle veien nordover. Her var det bare å holde på hatten og prise seg lykkelig over at vi hadde firehjulstrekker. Da vi hadde halvannen mil igjen til Antsirabe fikk vi oppleve skikkelig uvær, med spektakulære lyn og buldrende torden som overgår selv de heftigste brak i Norge. Dessuten skjønte vi hva som menes med tropisk regn. Bygene var så kraftige at det ikke gikk an å se veien gjennom frontruta, og på et tidspunkt måtte sjåføren faktisk stoppe bilen fordi det var null sikt.
Bare for å lette på trykket, tok vi med et litt mer idyllisk bilde på vår vei

På mandag var vi tilbake på sykehuset, og nå har vi vært med på sykepleieoppgaver, som sårskift, sette pvk, henge opp intravenøs væske og gi antibiotika. Nå er det bare to vakter igjen på sykehuset før vi drar videre til Mauritius(!!). Det er vel sånn typisk når man endelig er begynt å bli litt "varm i trøyen" at man er ferdig. Nå på slutten skal alt som ikke er blitt gjort, gjøres! Høyt på listen ligger holding av baby! Det svir når vi bare står å ser på! Prøver å finne en setting der vi kan spørre..

                                                 Sårskift på den postoperative avdelingen



For å nevne noe av det som vi har ledd av de siste dagene, har det gått i wheelchair/PET som stod på en eske på sykehuset, som Mariel og Ida så på veien inn til en operasjon, og ble stående å fnise av! Fikk noen rare blikk fra kirurgene, og det ble ikke bedre når Ida sa hun likte ølet her veldig godt. Lurer virkelig på hva de tenker om oss av og til :)

Noe annet morsomt som må nevnes er at Mariel prøver å lære gassisk for full hals, og forsøker å overhøre hva de sier til hverandre før eller på slutten av samtalene. Hun plukket opp ett ord, "zotch". Lite visste hun at hun hadde gått rundt hele dagen og sagt skje til alle pasientene :) Tror den gassisken må legges litt på hyllen for denne gang!

Dette blir nok den siste og avsluttende bloggen for vårt opphold her på Madagaskar. Det har vært både spennende, lærerikt og utfordrende og med det har det uten tvil satt dype spor. Vi vil si takk til alle som har fulgt oss på denne reisen, da det har vært veldig kjekt å titte innom bloggen, både tidlig og sent, for å lese kommentarene. MISAOTRA BETSAKA.



Mange klemmer fra alle oss!

Ps: Julestemningen er i anmarsj også her (selv om litt enda gjenstår)! Julesangene er med andre ord på, pynten er kommet i noen butikker, men det kræsjer gjerne litt med farge (hos noen), vær og temperatur.. (??!)

                                                                                                                                      
                                                                                                                                           - Kristine & Co

3 kommentarer:

  1. Hei på dere små tøffinger. Har nå ventet lenge på denne bloggen eg. Dere har virkelig fått oppleve mye. Sover dere godt om natten??
    Svigermors drøm så ut til å være en liten beskjeden kar.. jaja det er nå Hege Katrin sitt valg av ledsager, hm hm vi får la det tema ligge.
    I morgen kveld drar denne familien her med nattog til oslo for så å dra videre til kiel. Vi gleder oss til det. (det gjør june og per haakon og de 3 barna der også samt geir ove og sølvi)
    Hege katrin ville jo vært med men det får vell bli en annen gang... kjære jenta vår, du greier ikke å få med deg alt. Vi kan jo kjøpe noe godt til deg, haha... melkesjokoladehjerter..deilig.
    Kos dere vider, vi hadde satt stor pris på noen blogger til, ihvertfall en fra Mauritius, var det slik det skrives.
    Glad i deg jenta vår.
    Masse klemmer fra mamma may britt og de andre her.

    SvarSlett
  2. Hei Ida. Ei helsing frå tante Anne. Interessant å få lese bloggen. Utrulege opplevingar du og veninnene dine har fått. Dette opphaldet gløymer du aldri. Møtte Monica i Bergen, det var svært hyggelig, ho la ikkje skjul på at det vil bli godt å få deg heim. Håper eg ser deg om ikkje lenge. -- og ha det kjempefint på resten av opphaldet.

    SvarSlett
  3. Dere skal vel blogge fra Mauritius også? :-) Og ta gjerne med litt varme hjem!

    SvarSlett